Den Norske Forening

Millom Bakkar og Berg

Tekst: Ivar Aasen

Millom Bakkar og Berg ut med Havet
heve Nordmannen fenget sin Heim;
der han sjølv heve Tufterna gravet,
og sett sjølv sine Hus uppaa deim.

Han saag ut paa dei steinutte Strender
det var ingen, som der hadde bygt.
"Lat oss rydja og byggja oss Grender,
og so eiga me Rudningen trygt".

Han saag ut paa det baarutte Havet,
der var ruskut aa leggja ut paa;
men der leikade Fisk ned i kavet,
og den Leiken den vilde han sjaa

Fram paa Vetteren stundom han tenkte,
Giv eg var i eit varmare Land!
Men naar Vaarsol i Bakkarne blenkte,
fekk han Hug til si heimlege Strand.

Og naar Liderna grønka som hagar,
naar det laver av Blomar paa Straa,
og naar Næter er ljosa som Dagar,
kann han ingenstad vænare sjå.

Vi ere en nasjon vi med

Tekst: Henrik Wergeland

Vi ere en nasjon vi med,
vi små en alen lange,
et fedreland vi frydes ved,
og vi, vi ere mange.
Vårt hjerte vet, vårt øye ser
hvor godt og vakkert Norge er,
vår tunge kan en sang blant fler
av Norges æres-sange.

Mer grønt er gresset ingensteds,
mer fullt av blomster vevet
enn i det land hvor jeg tilfreds
med far og mor har levet.
Jeg vil det elske til min død,
ei bytte det hvor jeg er fødd,
om man et paradis meg bød
av palmer oversvevet.

Hvor er vel himlen mere blå?
Hvor springer vel så glade
de bekker som i engen gå
for blomstene å bade?
Selv vinteren jeg frydes ved,
så hvit og klar som strøet med
all stjernehimlens herlighet
og hvite liljeblade.

Den Norske Sjømann

Tekst: Bjørnstjerne Bjørnson

Den norske sjømann er
et gjennombarket folkeferd;
/: - hvor fartøy flyte kan,
der er han førstemann, :/
På tokt og hjemme her,
ved sund og skjær og fiskevær
/: han har sin Gud i sinn
og setter livet inn :/

Her er et folk i krig
for livet uavlatelig -
/: med dyre mannefall
i kampe uten tall. :/
Det som er dagligdags,
det nevnes ikke nettopp straks,
/: og titt er ingen med
som bringe kan beskjed :/

Men vesle fiskerbåt
har båret frem så mangen dåd
/: av mot og herlig kløkt,
skjønt aldri ble den trykt. :/
Og mangen sjømanns liv
fikk dødens krans av tang og siv,
/: som burde hatt i gull
sitt navn blant kjempekull. :/

Sankt-Olav-korsets ros
rett høvde for en vestlandsk los,
/: som reddet hundre menn
og hundre om igjen. :/
Og mangen liten gutt
som red på hvelvet hjem til slutt,
/: når far var satt ombord,
han burde hatt et ord. :/

Dog Norges høye kyst
er landets eget moderbryst
/: med næring og med gråt
ved sønners raske dåd :/
I det er allting gjemt,
og der er ei den minste glemt
/: fra Hafursfjordens dag
til ham på siste vrak :/

Det følte hver som kom
fra reis igjen og så sig om;
/: det følte hver som gikk,
i siste avskjedsblikk. - :/
De følte hvor de for,
at landets lykke var ombord:
/: vår ære og vår makt
har hvite seil oss brakt. :/

Hurra for dem i dag
som farer under norske flagg!
/: Hurra for losen som
dem først i møte kom! :/
Hurra for dem som ror
sin fiskebåt på hav og fjord!
/: Hurra for alles lyst:
vår skjær-omkranste kyst! :/

Vi vandrer med freidig mot

Tekst: Henrik Ibsen

Vi vandrer med freidig mot,
vårt sinn er lett og rapp vår fot.
I høyden oppad mot fjellet,
i dypet til fossevellet.
/: La veien gå hvor hen den vil,
vi vandrer frem med sang og spill. :/

Her er vi i Guds natur,
som bekken vill i fjellets ur.
Så stevner vi frem på ferden,
ti åpen oss ligger verden.
/: La veien gå hvor hen den vil,
vi vandrer frem med sang og spill. :/

Vi er jo en lystig flokk,
av mot og sanger har vi nok.
La storme kun ut på fjorden,
la true med lyn og torden.
/: La veien gå hvor hen den vil,
vi vandrer frem med sang og spill. :/

Ja, vi elsker dette landet

Tekst: Bjørnstjerne Bjørnson
Melodi: Richard Nordraak

Ja vi elsker dette landet som det stiger frem.
Furet værbitt over vannet,
Med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
På vår far og mor,
og den saganatt som senker,
Drømme på vår jord,
Og den saganatt som senker
senker drømme på vår jord.

Norske mann i hus og hytte,
Takk din store Gud !
landet ville han beskytte,
Skjønt det mørkt så ut.
Alt hva fedrene har kjempet,
Mødrene har grett.
Har den Herre stille lempet,
Så vant vi vår rett,
Har den Herre stille lempet,
Så vi vant, vi vant vår rett.

Ja vi elsker dette landet
Som det stiger frem,
Furet værbitt over vannet,
Med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet,
Det av nød til seir.
Også vi, når det blir krevet,
For dets fred slår leir.
Også vi når det blir krevet,
For dets fred, dets fred slår leir.

Fagert er landet

Tekst: Anders Hovden

Fagert er landet du oss gav,
Herre, vår Gud og vår Fader!
Fagert det stig av blåe hav,
Soli ho sprett og ho glader,
Signar vårt land i nord og sud,
Soleis di åsyn lyser, Gud,
Yver vårt Noreg i nåde.

Tidi ho renn som ei elv mot os,
Fort skiftar sumar med vetter.
Fader, ver alltid Noregs los
Radt til dei seinaste ætter;
Herre, vår Gud, vår Noregs Gud,
Varda vårt land frå fjell til flud,
Lær oss å gå dine vegar!

Signa då, Gud, vårt folk og land,
Signa vårt strev og vår møda,
Signa kvar ærleg arbeidshand,
Signa vår åker med grøda!
Gud, utan deg den vesle urt
Veiknar og visnar, bleiknar burt,
Ver oss du ljoset og livet!

Gud signe vårt dyre fedreland

Tekst: Elias Blix

Gud, signe vårt dyre fedreland
og lat det som hagen bløma!
Lat lysa din fred frå fjell til strand
og vetter for vårsol røma!
Lat folket som brøder saman bu
som kristne det kan seg søma!

Vil Gud ikkje vera bygningsmann,
me fåfengt på huset byggja.
Vil Gud ikke verja by og land,
kan vaktmann oss ikkje tryggja.
So vakta oss, Gud, so me kan bu
i heimen med fred og hyggja.

No er det i Noreg atter dag
med vårsol og song i skogen.
Om sædet enn gror på ymist lag,
det brydder då etter plogen.
So signe då Gud den gode såd,
til groren ein gong er mogen.

© 2008 - 2017 Den Norske Forening